Profeti av Alf Magne Versland

Far ga meg dette på kvelden tirsdag 25.juli 2023:

Ved Den Hellige Ånd, i Kristus Jesus sitter jeg med Far på Tronen, i Himmelen. Vi er mange brødre og søstre, i Herren, som sitter der og skuer utover det underfulle skaperverket som Far har skapt.

Jeg ser ned på Jorden. Jeg ser mennesker som strever og kaver seg oppover i verden. De holder seg fast til ting de har grepet tak i, for å bli værende på det nivået de har klart å komme til. Plutselig rystes jorden og de mister grepet og de faller ned og sklir tilbake til der de kom fra. De gir seg ikke, men begynner på nytt å klatre oppover og holder seg fast til det de har oppnådd, men når en ny rystelse kommer, faller de igjen tilbake. Slik holder de på og kaver og strever for å oppnå noe, men faller gang på gang tilbake når rystelsene kommer. De prøver så godt de kan å holde fast på det de tror på, ideologiene sine, verdenssynet og verdisynet de har.

Jeg ser at det er mange forskjellige mennesker og mye forskjellig de prøver å oppnå. En gruppe mennesker fanger min oppmerksomhet. Jeg kommer nærmere dem. De snur seg mot meg og sier de er kristne og tror på Jesus Kristus, vår Herre og Frelser, og på Gud vår Far. De snur seg raskt tilbake med fokus på alt de holder på med. De er flittige og har det veldig travelt. De forsøker så godt de kan å passe inn i verden og systemene der, tjene til livets opphold og prøve å få det greit i dagliglivet der. Samtidig prøver de så godt de kan å bygge Guds rike som de kaller det, med fokus på å bygge og tjene for menigheten sin og på å fortelle andre det de vet om Jesus og Gud for å overbevise andre om å bli med på det de holder på med. Det er dette som inspirerer dem, det å kunne vinne andre for Jesus sier de. De lager bygninger og de lager mange aktiviteter der de vil ha fokus på Jesus, slik at mange skal få høre om ham. De prøver så godt de kan å leve opp til bibelsk standard for sitt liv og setter bibelske verdier høyt, samtidig som de prøver å passe inn i den verden som de lever sitt daglige liv og prøver å unngå og komme i konflikt med andre i verden, som har andre verdisyn og tro.

Jeg undres når jeg ser på disse flittige menneskene, som har så fokus på det de holder på med og er så sikre og målrettede på det de gjør. Det virker som de gjør mye, men oppnår lite, uten at de skjønner selv hvor lite de oppnår. Det ser, for meg, ut som mye kav og strev som gir lite resultater. Men disse menneskene ser det tydeligvis ikke. De holder fast på en ytre maske av å være glade og tilfredse og de mener de har forstått det og at de gjør det riktige. Det er slik det skal være sier de og smiler. De holder fast på sin tro og sier de skal tjene Gud resten av sitt liv og få sin lønn i Himmelen. De tar seg sammen og fortsetter sitt arbeid, mens det blir vanskeligere og vanskeligere for dem å få det til i en verden der systemer tvinger dem til å passe inn og legge seg under ordninger som ikke er fra Gud og som ikke gir rom for det de vil oppnå med byggingen av Guds rike som de ønsker. Jeg undres. Det virker som de tror alt det riktige og gjør alt det riktige, men hvorfor oppnår de så lite?

Jeg snur meg spørrende til Far, han vet jo alt. «Pappa, hva er det med disse menneskene og hvorfor sitter de ikke her med oss på Tronen?» Far svarer: «Dette er mennesker som har hørt evangeliet om Jesus og kommet til tro på ham som sin frelser. De opplevde et sterkt møte med meg da de vendte seg til meg og de bestemte seg for å ta i mot Jesus som sin frelser og bli kristne. De vandret med meg i begynnelsen, men som spedbarn i troen som ville klare det selv, uten de åndelige foreldre jeg ledet dem til, ble de stolte og manglet ydmykhet. De gikk seg vill i det åndelige landskap de var kommet inn i og kom bort fra meg som er selve kilden. De ble et lett bytte for forførende åndskrefter som tilbydde de andre kilder og dro de bort fra meg og inn i et religiøst liv der de har blitt forblindet og sløvet ned, så de ikke forstår at de er på feil vei. De vil gjøre masse for meg, men de skjønner ikke at uten meg kan de ingenting gjøre. De skjønner heller ikke at de er uten meg. De ber stadig til meg, men de hører ikke mine svar. Jeg har sendt dem svar gjennom engler, gjennom andre personer, gjennom hendelser jeg har iverksatt, gjennom syn og drømmer, ja, på mange forskjellige måter. Men de vil ikke ydmyke seg og vende om til meg. De forstår ikke svarene jeg sender dem. Mange ber også feil, så det finnes ikke svar. De er på fortapelsens vei og skjønner det ikke. De søker stadig opplevelser med meg, men de er langt borte fra meg. De tar til takke med opplevelser som religiøse åndsmakter kan gi dem og dette er jo bare dårlige kopier av min herlighet. Jeg vil så gjerne at de skal vende om og komme til meg, her hvor jeg er, så de kan se og forstå.»

Jeg spør: «Pappa hva vil du gjøre for at disse menneskene skal forstå at de er på fortapelsens vei og vende om til deg?» Far svarer: «Tal til disse menneskene: "Himmel og jord skal forgå, men mitt rike skal i evighet bestå. Ha ikke det synlige for øyet, det som forgår, men ha det usynlige for øyet, det som varer evig. Dere tror dere er så rike, men dere har ingen ting. Dere tror dere er nær meg, men dere er langt borte. Vend om og kom til meg. Uten meg kan dere ingen ting gjøre. Alt dere gjør uten meg er ingen ting. Se, nå ryster jeg verden, og det dere har oppnådd og bygd uten meg skal falle."

Far sier videre: «Nå skal du løse ut mine engler som skal befri disse menneskene fra fortapelsens vei.» Fra Tronen i Jesu navn så løser jeg ut Fars engler som skal befri disse menneskene fra fortapelsens vei. Englene farer ut og ryster det menneskene har bygd og oppnådd. Det faller og menneskene som klamrer seg til dette faller ned og tilbake der de kom fra. Der ligger det flere mennesker fra før av, som har falt ned tidligere og ikke har klart å reise seg igjen. Menneskene sukker og stønner og jamrer seg over at alt de har bygd og oppnådd er falt i grus. Over menneskene ser jeg en underlig kvinne som kommer til syne og jeg ser de forførende åndsmaktene jobber desperat for henne, for å få menneskene som har falt ned til å ta seg sammen igjen og begynne å bygge opp igjen det som har falt. Jeg spør Far: «Pappa, hva er det jeg ser?» Far svarer: «Dette er den store skjøgen som suger det levende vann ut av alle de som er forført av de onde åndsmaktene og som er på fortapelsens vei. Hun er nå desperat etter å få gjenopprettet det som er falt og få menneskene tilbake inn i den forfalskede menigheten hun har dem fanget i, slik at hun kan suge livet ut av dem for hun har ikke liv i seg selv. Rop nå ut til alle menneskene at til frihet har Kristus frigjort dere. Legg dere derfor ikke inn under slaveåket igjen. Vend nå om og kom til meg den levende sanne Gud. La meg få vaske og rense dere. Dere er døde med min enbårne sønn, Jesus Kristus, begravet med ham. Jeg har reist dere opp fra døden med ham, til et nytt liv og satt dere i Himmelen med ham, sammen med meg. Herfra skal dere tjene meg som sønner og døtre. Sammen med mine engler skal dere utrette store ufattelige ting som aldri forgår. Legg nå ned alt deres eget strev og bli i meg, så blir jeg i dere, og vi har samfunn med hverandre i all evighet. For det evige liv er å kjenne meg som Far og kilden til alt liv og min sønn Jesus Kristus, Ordet, mitt Ord, han som alt er blitt til ved og ingen ting har blitt til uten ved ham. Dere lever nå i ham og har deres identitet i ham. Lev da i ham og bli det dere er kalt til og utvalgt til. Lev i hans seier, for han er gitt all makt i himmel og på jord.»